Karneval og fossefall

Nesten to uker siden siste innlegg, og en del begivenheter siden det:

Rio igjen
Vi dro tilbake til Rio fra Ihla Grande etter 4-5 dager og kom til en ganske annen innlosjering enn forrige gang! Vi fikk bo i toppleiligheten i et hotell/leilighetskompleks, der en kamerat av Anders holdt til.

Så fikk vi opplevd karnevalet i Rio og sett på mange timers sambaparade. Folk hadde betalt 200 USD og mer til for å se showet, mens vi dukket opp en times tid etter oppstart og fikk inngangen for ca.130 norske spenn. Lett! Showet i seg sjøl var spektakulært, men etter noen timer følte vi vi hadde sett nok og prøvde å komme oss ned fra tribunene. Men cariocaene (Rio-mennesker) eier ikke sans for trafikk, og det var kork i tribunetrappa. Tok en halvtime å komme seg ti meter ned. Idiotiske mennesker. Skulle hatt en trafikkonstabel der...!

Ellers fikk Øyvind og jeg endelig til å "klatre" opp Sukkertoppen! Det innebar om lag 6 meter klatring med tau og ellers gange i bratt terreng. Men det var digg, og vi fikk helt akseptabel lønn for strevet da vi akkurat rakk solnedgangen fra toppen. Utrulig fint!

Siden gikk turen videre med bil til São Paulo, med en paulista vi møtte på grillfest kvelden før og videre med buss derfra med en gang. Med mye styr og transit her og der, kom vi fram til Iguazufossen ca. 30 timer etter avreise fra Rio. Digg!


Iguazu
På de mer avsidesliggende stedene, er det visst mye billigere å lage høy standard på innkvartering. Hostellet vi kom til i Iguazu, lå ganske langt utenfor allfarvei (men likevel ganske nært nasjonalparken og fossen) og minnet mye om en resort - i alle fall sammenliknet med Piratas de Ipanema. Nå skal det riktignok ikke mye til for å overgå det stedet i standard, men det var i alle fall fint!

Vi dro for å se fossen fra Brasils side dagen etter. Det ville være å gjøre stedet urett å si at det ikke var et syn, men jeg fikk ikke den store følelsen av ærefrykt for naturen. Utsiktspunktet var nemlig et stykke unna fossen. Så vi dro tilbake etter ganske kort tid og ville prøve lykken, eller utfordre skjebnen, og dra til Ciudad del Este, i Paraguay (Til opplysning ligger Iguazufossen på grensa mellom Brasil, Argentina og Paraguay).

Da vi var i Rio møtte vi en argentiner som anbefalte å dra dit hvis vi ville ha billig elektronikk. Men han sa også at vi måtte dra derfra før kl 18. I "The City of Crime and Zombies", som han kalte den, må man visst passe på. Sitat: "They don´t rob you, they don´t steal from you, they disappear you!". Andre folk sa at det var blitt mye bedre der i det siste. Og selv om denne svartmalinga fikk nyrene til å klamre seg fast til levra og milten til å gjemme seg, tok vi sjansen på å dra. Og vi kom tilbake i god behold, riktignok før kl 17. Da var vi en bærbar dvdspiller og jeg ett digitalkamera rikere (siden det forrige blei revet bort fra meg.. :p). Og vi kan huke av enda ett land på reiselista!

Dagen etter dro vi til den argentinske siden av fossen, og den tidligere fraværende ærefrykten meldte seg, i stort monn! Vi kjørte båt oppover elva under fossen, i stryk som jeg aldri hadde trudd en båt kunne ta seg gjennom. Men to ganger 100 hestekrefter i påhengsmotor gjør det umulige litt lettere. Det å se fossen fra nedsida var noe helt annet, og da båten kjørte oss inn under to fossefall var opplevelsen komplett! Og vi var seff søkkvåte. Siden gikk vi opp på oversida, på flott anlagte gangbruer, og fikk se rett ned i Djevelens gap. Et mildt sagt passende navn!

Ellers i nasjonalparken var det dyr som likna vaskebjørner, og de prøvde iherdig å tilkjempe seg turistenes mat. Sorgen var stor for en liten gutt da en bjørn stjal isen hans. Gleden var tilsynelatende tilsvarende stor for moren hans og vi andre som så på. Motivet var så fint selv om det var litt synd på den stakkars gutten.

For øvrig vil innslaget av nordmenn som krysser vår vei ingen ende ta - vi møtte to koselige jenter på hostellet i Iguazu, og de hadde selvfølgelig flere felles kjente med oss, hjemme i Norge.

Vi dro fra Iguazu på kvelden etter båtsightseeinga, en 18 timers busstur til Buenos Aires. Vi fikk dessverre ikke til å booke plass på den sagnomsuste biffbussen, men kjørte en helt flott annen med middag- og frokostservering! Med gode seter, søvn og mat å geskjeftige seg med går en sånn tur overraskende fort. Det blir nok verre i Bolivia..