Hepp!!
Flere nye innlegg er klare, skal publisere dem så snart jeg får tak i Øyvind og harddisken med bilder igjen! Jeg er for tida aleine i San Jose og venter på nytt pass.
VIKTIG:
Jeg avvikler denne nettsida, og fortsetter bloggen på http://toreamerika.blogspot.com av praktiske grunner. Alle de gamle innlegga ligger der også. For de som lurer: Denne sida var kobla opp mot en ikke gmail-adresse, den nye er kobla opp mot min allerede eksisterende google-konto. Alle bildene jeg kommer til å laste opp i Picasa er kobla opp mot gmail-kontoen min. Så derfor. Bruk den nye adressa! :D
tirsdag 14. april 2009
tirsdag 10. mars 2009
Frisk luft, kolonibyer og fjerne kontakter
Hei! Nok en gang en stund siden sist. Ting tar sin tid...
Buenos Aires
Etter den fantastiske opplevelsen Iguazu-fossen, dro vi til byen som angivelig skal ha så frisk luft. Buenos Aires var en flott by, men den hadde ikke frisk luft. Den hadde derimot en gate som på søndager er full av selgere og sikkert nærmere 500 m lang! Artig, artig! Jeg kjøpte meg “mate” for å drikke “yerba” – argentinernes nasjonaldrikk, må være. Ellers er visst heller ikke en av Sør-Amerikas største byer så veldig stor – jeg møtte de to jentene vi møtte i Iguazu tilfeldig på gata..
Ellers i Buenos Aires spiste vi selvfølgelig store saftige biffer! Og så på tangoshow – fett! Argentinere er lidenskapelige… Vi bodde hos de snille og hyggelige Bente og Olav, som hadde en kjempeflott leilighet i Palermo, med grillo og badebasseng på taket! :D
Foruten restaurantbesøk og badebassengbading, tok vi en dagstur over til Uruguay, til Colonia del Sacramento. Det var en gammel og vel egentlig ganske fin by, men siden det regnet hele dagen, var ikke Uruguay-opplevelsen den heeelt store. Men vi lekte labyrint og boyband…!
Cordoba!
Grunnen til at vi stoppet innom Cordoba, var at jeg møtte en argentiner da jeg var på besøk i Finland, og han var opprinnelig fra Cordoba. Derfor syntes han virkelig at vi burde dra innom der, og vi fulgte råd. Dessuten bor søstera hans der fortsatt og hun skulle hjelpe oss med det vi måtte behøve. Kommunikasjonsvansker, deriblant sprøklig forvirring, telefonskurr og Facebook-meldinger, gjorde at det hele blei litt vanskelig, men vi traff Abi en gang mens vi var i byen. Og hun var veldig hyggelig og søt!
Mer enn en gang blei det ikke, på grunn av misforståelser osv, men vi er veldig glade for at vi valgte å dra innom byen (i alle fall jeg!). Vi fikk oppleve en heldagsekskursjon utenfor byen, med hopp fra 10 meters høyde og klatring på et fint sted! Det hele med to tyske jenter, to søte snille løshunder som fulgte oss hele veien, og en kul guide. Han var opprinnelig fra Spania, med italienske foreldre, tilflytter til Mendoza og deretter til Cordoba, såvidt jeg husker. Og han lørte oss “Chancho” – som det norske “gris”, bare litt artigere!
I dag har vi vært i Salta og drevet blogging og annen internettaktivitet, siden været var så dårlig. Byen så fin ut i sentrum i alle fall.
Observasjoner:
-veianvisninger fra fremmede i Argentina kan vøre helt riktige, ganske riktige eller heeelt feil!
-argentinske jenter ser generelt ganske bra ut og bedre enn de brasilianske
-argentinsk biff er veldig god, men det er også den man får servert i Tallinn…
-Argentinere er flinkere og høfligere i trafikken enn brasilianere!
PS: Bilder til alle innlegg kommer en gang snart, bare jeg får ut fingeren med utvelging og administrering. Ellers finnes bilder på Facebook og noen i det lille galleriet til høyre.
Buenos Aires
Etter den fantastiske opplevelsen Iguazu-fossen, dro vi til byen som angivelig skal ha så frisk luft. Buenos Aires var en flott by, men den hadde ikke frisk luft. Den hadde derimot en gate som på søndager er full av selgere og sikkert nærmere 500 m lang! Artig, artig! Jeg kjøpte meg “mate” for å drikke “yerba” – argentinernes nasjonaldrikk, må være. Ellers er visst heller ikke en av Sør-Amerikas største byer så veldig stor – jeg møtte de to jentene vi møtte i Iguazu tilfeldig på gata..
Ellers i Buenos Aires spiste vi selvfølgelig store saftige biffer! Og så på tangoshow – fett! Argentinere er lidenskapelige… Vi bodde hos de snille og hyggelige Bente og Olav, som hadde en kjempeflott leilighet i Palermo, med grillo og badebasseng på taket! :D
Foruten restaurantbesøk og badebassengbading, tok vi en dagstur over til Uruguay, til Colonia del Sacramento. Det var en gammel og vel egentlig ganske fin by, men siden det regnet hele dagen, var ikke Uruguay-opplevelsen den heeelt store. Men vi lekte labyrint og boyband…!
Cordoba!
Grunnen til at vi stoppet innom Cordoba, var at jeg møtte en argentiner da jeg var på besøk i Finland, og han var opprinnelig fra Cordoba. Derfor syntes han virkelig at vi burde dra innom der, og vi fulgte råd. Dessuten bor søstera hans der fortsatt og hun skulle hjelpe oss med det vi måtte behøve. Kommunikasjonsvansker, deriblant sprøklig forvirring, telefonskurr og Facebook-meldinger, gjorde at det hele blei litt vanskelig, men vi traff Abi en gang mens vi var i byen. Og hun var veldig hyggelig og søt!
Mer enn en gang blei det ikke, på grunn av misforståelser osv, men vi er veldig glade for at vi valgte å dra innom byen (i alle fall jeg!). Vi fikk oppleve en heldagsekskursjon utenfor byen, med hopp fra 10 meters høyde og klatring på et fint sted! Det hele med to tyske jenter, to søte snille løshunder som fulgte oss hele veien, og en kul guide. Han var opprinnelig fra Spania, med italienske foreldre, tilflytter til Mendoza og deretter til Cordoba, såvidt jeg husker. Og han lørte oss “Chancho” – som det norske “gris”, bare litt artigere!
I dag har vi vært i Salta og drevet blogging og annen internettaktivitet, siden været var så dårlig. Byen så fin ut i sentrum i alle fall.
Observasjoner:
-veianvisninger fra fremmede i Argentina kan vøre helt riktige, ganske riktige eller heeelt feil!
-argentinske jenter ser generelt ganske bra ut og bedre enn de brasilianske
-argentinsk biff er veldig god, men det er også den man får servert i Tallinn…
-Argentinere er flinkere og høfligere i trafikken enn brasilianere!
PS: Bilder til alle innlegg kommer en gang snart, bare jeg får ut fingeren med utvelging og administrering. Ellers finnes bilder på Facebook og noen i det lille galleriet til høyre.
tirsdag 3. mars 2009
Karneval og fossefall
Nesten to uker siden siste innlegg, og en del begivenheter siden det:
Rio igjen
Vi dro tilbake til Rio fra Ihla Grande etter 4-5 dager og kom til en ganske annen innlosjering enn forrige gang! Vi fikk bo i toppleiligheten i et hotell/leilighetskompleks, der en kamerat av Anders holdt til.
Så fikk vi opplevd karnevalet i Rio og sett på mange timers sambaparade. Folk hadde betalt 200 USD og mer til for å se showet, mens vi dukket opp en times tid etter oppstart og fikk inngangen for ca.130 norske spenn. Lett! Showet i seg sjøl var spektakulært, men etter noen timer følte vi vi hadde sett nok og prøvde å komme oss ned fra tribunene. Men cariocaene (Rio-mennesker) eier ikke sans for trafikk, og det var kork i tribunetrappa. Tok en halvtime å komme seg ti meter ned. Idiotiske mennesker. Skulle hatt en trafikkonstabel der...!
Ellers fikk Øyvind og jeg endelig til å "klatre" opp Sukkertoppen! Det innebar om lag 6 meter klatring med tau og ellers gange i bratt terreng. Men det var digg, og vi fikk helt akseptabel lønn for strevet da vi akkurat rakk solnedgangen fra toppen. Utrulig fint!
Siden gikk turen videre med bil til São Paulo, med en paulista vi møtte på grillfest kvelden før og videre med buss derfra med en gang. Med mye styr og transit her og der, kom vi fram til Iguazufossen ca. 30 timer etter avreise fra Rio. Digg!
Iguazu
På de mer avsidesliggende stedene, er det visst mye billigere å lage høy standard på innkvartering. Hostellet vi kom til i Iguazu, lå ganske langt utenfor allfarvei (men likevel ganske nært nasjonalparken og fossen) og minnet mye om en resort - i alle fall sammenliknet med Piratas de Ipanema. Nå skal det riktignok ikke mye til for å overgå det stedet i standard, men det var i alle fall fint!
Vi dro for å se fossen fra Brasils side dagen etter. Det ville være å gjøre stedet urett å si at det ikke var et syn, men jeg fikk ikke den store følelsen av ærefrykt for naturen. Utsiktspunktet var nemlig et stykke unna fossen. Så vi dro tilbake etter ganske kort tid og ville prøve lykken, eller utfordre skjebnen, og dra til Ciudad del Este, i Paraguay (Til opplysning ligger Iguazufossen på grensa mellom Brasil, Argentina og Paraguay).
Da vi var i Rio møtte vi en argentiner som anbefalte å dra dit hvis vi ville ha billig elektronikk. Men han sa også at vi måtte dra derfra før kl 18. I "The City of Crime and Zombies", som han kalte den, må man visst passe på. Sitat: "They don´t rob you, they don´t steal from you, they disappear you!". Andre folk sa at det var blitt mye bedre der i det siste. Og selv om denne svartmalinga fikk nyrene til å klamre seg fast til levra og milten til å gjemme seg, tok vi sjansen på å dra. Og vi kom tilbake i god behold, riktignok før kl 17. Da var vi en bærbar dvdspiller og jeg ett digitalkamera rikere (siden det forrige blei revet bort fra meg.. :p). Og vi kan huke av enda ett land på reiselista!
Dagen etter dro vi til den argentinske siden av fossen, og den tidligere fraværende ærefrykten meldte seg, i stort monn! Vi kjørte båt oppover elva under fossen, i stryk som jeg aldri hadde trudd en båt kunne ta seg gjennom. Men to ganger 100 hestekrefter i påhengsmotor gjør det umulige litt lettere. Det å se fossen fra nedsida var noe helt annet, og da båten kjørte oss inn under to fossefall var opplevelsen komplett! Og vi var seff søkkvåte. Siden gikk vi opp på oversida, på flott anlagte gangbruer, og fikk se rett ned i Djevelens gap. Et mildt sagt passende navn!
Ellers i nasjonalparken var det dyr som likna vaskebjørner, og de prøvde iherdig å tilkjempe seg turistenes mat. Sorgen var stor for en liten gutt da en bjørn stjal isen hans. Gleden var tilsynelatende tilsvarende stor for moren hans og vi andre som så på. Motivet var så fint selv om det var litt synd på den stakkars gutten.
For øvrig vil innslaget av nordmenn som krysser vår vei ingen ende ta - vi møtte to koselige jenter på hostellet i Iguazu, og de hadde selvfølgelig flere felles kjente med oss, hjemme i Norge.
Vi dro fra Iguazu på kvelden etter båtsightseeinga, en 18 timers busstur til Buenos Aires. Vi fikk dessverre ikke til å booke plass på den sagnomsuste biffbussen, men kjørte en helt flott annen med middag- og frokostservering! Med gode seter, søvn og mat å geskjeftige seg med går en sånn tur overraskende fort. Det blir nok verre i Bolivia..
Rio igjen
Vi dro tilbake til Rio fra Ihla Grande etter 4-5 dager og kom til en ganske annen innlosjering enn forrige gang! Vi fikk bo i toppleiligheten i et hotell/leilighetskompleks, der en kamerat av Anders holdt til.
Så fikk vi opplevd karnevalet i Rio og sett på mange timers sambaparade. Folk hadde betalt 200 USD og mer til for å se showet, mens vi dukket opp en times tid etter oppstart og fikk inngangen for ca.130 norske spenn. Lett! Showet i seg sjøl var spektakulært, men etter noen timer følte vi vi hadde sett nok og prøvde å komme oss ned fra tribunene. Men cariocaene (Rio-mennesker) eier ikke sans for trafikk, og det var kork i tribunetrappa. Tok en halvtime å komme seg ti meter ned. Idiotiske mennesker. Skulle hatt en trafikkonstabel der...!
Ellers fikk Øyvind og jeg endelig til å "klatre" opp Sukkertoppen! Det innebar om lag 6 meter klatring med tau og ellers gange i bratt terreng. Men det var digg, og vi fikk helt akseptabel lønn for strevet da vi akkurat rakk solnedgangen fra toppen. Utrulig fint!
Siden gikk turen videre med bil til São Paulo, med en paulista vi møtte på grillfest kvelden før og videre med buss derfra med en gang. Med mye styr og transit her og der, kom vi fram til Iguazufossen ca. 30 timer etter avreise fra Rio. Digg!
Iguazu
På de mer avsidesliggende stedene, er det visst mye billigere å lage høy standard på innkvartering. Hostellet vi kom til i Iguazu, lå ganske langt utenfor allfarvei (men likevel ganske nært nasjonalparken og fossen) og minnet mye om en resort - i alle fall sammenliknet med Piratas de Ipanema. Nå skal det riktignok ikke mye til for å overgå det stedet i standard, men det var i alle fall fint!
Vi dro for å se fossen fra Brasils side dagen etter. Det ville være å gjøre stedet urett å si at det ikke var et syn, men jeg fikk ikke den store følelsen av ærefrykt for naturen. Utsiktspunktet var nemlig et stykke unna fossen. Så vi dro tilbake etter ganske kort tid og ville prøve lykken, eller utfordre skjebnen, og dra til Ciudad del Este, i Paraguay (Til opplysning ligger Iguazufossen på grensa mellom Brasil, Argentina og Paraguay).
Da vi var i Rio møtte vi en argentiner som anbefalte å dra dit hvis vi ville ha billig elektronikk. Men han sa også at vi måtte dra derfra før kl 18. I "The City of Crime and Zombies", som han kalte den, må man visst passe på. Sitat: "They don´t rob you, they don´t steal from you, they disappear you!". Andre folk sa at det var blitt mye bedre der i det siste. Og selv om denne svartmalinga fikk nyrene til å klamre seg fast til levra og milten til å gjemme seg, tok vi sjansen på å dra. Og vi kom tilbake i god behold, riktignok før kl 17. Da var vi en bærbar dvdspiller og jeg ett digitalkamera rikere (siden det forrige blei revet bort fra meg.. :p). Og vi kan huke av enda ett land på reiselista!
Dagen etter dro vi til den argentinske siden av fossen, og den tidligere fraværende ærefrykten meldte seg, i stort monn! Vi kjørte båt oppover elva under fossen, i stryk som jeg aldri hadde trudd en båt kunne ta seg gjennom. Men to ganger 100 hestekrefter i påhengsmotor gjør det umulige litt lettere. Det å se fossen fra nedsida var noe helt annet, og da båten kjørte oss inn under to fossefall var opplevelsen komplett! Og vi var seff søkkvåte. Siden gikk vi opp på oversida, på flott anlagte gangbruer, og fikk se rett ned i Djevelens gap. Et mildt sagt passende navn!
Ellers i nasjonalparken var det dyr som likna vaskebjørner, og de prøvde iherdig å tilkjempe seg turistenes mat. Sorgen var stor for en liten gutt da en bjørn stjal isen hans. Gleden var tilsynelatende tilsvarende stor for moren hans og vi andre som så på. Motivet var så fint selv om det var litt synd på den stakkars gutten.
For øvrig vil innslaget av nordmenn som krysser vår vei ingen ende ta - vi møtte to koselige jenter på hostellet i Iguazu, og de hadde selvfølgelig flere felles kjente med oss, hjemme i Norge.
Vi dro fra Iguazu på kvelden etter båtsightseeinga, en 18 timers busstur til Buenos Aires. Vi fikk dessverre ikke til å booke plass på den sagnomsuste biffbussen, men kjørte en helt flott annen med middag- og frokostservering! Med gode seter, søvn og mat å geskjeftige seg med går en sånn tur overraskende fort. Det blir nok verre i Bolivia..
torsdag 19. februar 2009
Ihla Grande - paradis!
Olá! Vi er nå på Ihla Grande (på portugisisk uttalt 'grangsje' - sære folk!). Etter å ha vært i Rio, som, selv om den er en flott by på mange måter, er full av både støy og kriminalitet, var det nesten som å komme til paradis! Jeg innser at jeg setter veldig pris på landsbygd og små steder!
Til nå har vi vært på en av Brasils fineste strender, en bortgjemt perle dit vi måtte ta båt en time og så gå et kvarter. Et herlig sted! Og vi har vært på snorkletur rundt øya og sett både sjøstjerner, gullfisk og havskilpadder :D Jeg kunne vært på denne øya ei uke til!! Verten vår er ei ganske søt jogapraktiserende vegetarianerdame som flytta hit fra Tyskland såvidt jeg forsto. Hu snakka 'bare' tysk, spansk, portugisisk og fransk ;)
I dag, torsdag, skulle vi egentlig dratt tilbake til Rio, til karnevalet, men verten vår der, en venn av Anders, kommer visst ikke før om et par dager. Så vi er dessverre nødt til å bli her på øya en dag eller to til. Huffoghuff!
Observasjoner:
- et samfunn uten biler er deilig!
- Brasil har helt ok natur og dyreliv
- det lever aper i det ville på Ihla Grande
- du ser dem når du går i skogen på vei til en av Brasils fineste strender
- digitalkameraer forsvinner hvis du legger dem fra deg på gata...
- solfaktor 50 er fortsatt akkurat passe for bleike nordmenn.
Hasta la vista!
Til nå har vi vært på en av Brasils fineste strender, en bortgjemt perle dit vi måtte ta båt en time og så gå et kvarter. Et herlig sted! Og vi har vært på snorkletur rundt øya og sett både sjøstjerner, gullfisk og havskilpadder :D Jeg kunne vært på denne øya ei uke til!! Verten vår er ei ganske søt jogapraktiserende vegetarianerdame som flytta hit fra Tyskland såvidt jeg forsto. Hu snakka 'bare' tysk, spansk, portugisisk og fransk ;)
I dag, torsdag, skulle vi egentlig dratt tilbake til Rio, til karnevalet, men verten vår der, en venn av Anders, kommer visst ikke før om et par dager. Så vi er dessverre nødt til å bli her på øya en dag eller to til. Huffoghuff!
Observasjoner:
- et samfunn uten biler er deilig!
- Brasil har helt ok natur og dyreliv
- det lever aper i det ville på Ihla Grande
- du ser dem når du går i skogen på vei til en av Brasils fineste strender
- digitalkameraer forsvinner hvis du legger dem fra deg på gata...
- solfaktor 50 er fortsatt akkurat passe for bleike nordmenn.
Hasta la vista!
fredag 13. februar 2009
Kristusstatuen - himmelen?
Jada, da har vi vært og sett på den utrolige "Cristo Redentor"-statuen. Og hvilket syn! Vi følte vi hadde utsikt som i himmelen, der vi så omrisset av en tåkelagt frelser, med den flotte hvite utsikten på alle kanter. Og, ja, vi kan bekrefte at utsikten derfra er veldig iøynefallende - for dem som liker skyer og tåke... Vi skal tilbake en annen dag, da skal vi gå til fots og ikke ta buss!
Det samme er planen når det gjelder Sukkertoppen - hvorfor ta taubanen når vi kan gå opp med guide og skryte av å ha vært der for egen maskin... Turen dit går kanskje i dag, hvis været blir bedre. Og apropos vær - ja, litt klisjé, men det driter jeg i - etter onsdagens og torsdag morgens syke finvær måtte alt det fordampede vannet ned igjen, i det sykeste regnskyllet jeg har opplevd. Prøv å ta det verste norske sommerregnet og doble det (minst), både i lengde og intensitet! Vi følte vi fikk en smak av regnskogen...
Ellers har magen hittil tålt overgangen til nye fiender - til og med en blodig biff, som blei bestilt som 'well done'. Jeg fullførte hazardspillet da jeg halvveis i biffen oppdaga kokken noe annerledes oppfatning av 'bien hecho'. Anser tarmen som ilddøpt!
Dagens bemerkning:
- trafikken her er en tanke annerledes, hensyn tas sjelden og utrykningskjøretøy slippes fram hvis det passer seg sånn. Note to self: ikke få behov for ambulanse...
Det samme er planen når det gjelder Sukkertoppen - hvorfor ta taubanen når vi kan gå opp med guide og skryte av å ha vært der for egen maskin... Turen dit går kanskje i dag, hvis været blir bedre. Og apropos vær - ja, litt klisjé, men det driter jeg i - etter onsdagens og torsdag morgens syke finvær måtte alt det fordampede vannet ned igjen, i det sykeste regnskyllet jeg har opplevd. Prøv å ta det verste norske sommerregnet og doble det (minst), både i lengde og intensitet! Vi følte vi fikk en smak av regnskogen...
Ellers har magen hittil tålt overgangen til nye fiender - til og med en blodig biff, som blei bestilt som 'well done'. Jeg fullførte hazardspillet da jeg halvveis i biffen oppdaga kokken noe annerledes oppfatning av 'bien hecho'. Anser tarmen som ilddøpt!
Dagens bemerkning:
- trafikken her er en tanke annerledes, hensyn tas sjelden og utrykningskjøretøy slippes fram hvis det passer seg sånn. Note to self: ikke få behov for ambulanse...
onsdag 11. februar 2009
Riiio!
Etter 11 timer forsinkelse på grunn av storm i Paris, etter å ha venta på flyplassen til vekslingskontorene åpnet fordi bankautomaten ikke virka, og etter å ha kjørt med en halvgæærn slalomentusiast av en taxisjåfør i Rios noe mer aggressive trafikk, er vi nå endelig framme på hostellet - Piratas de Ipanema!
Bare dagen gryr seg ferdig, gatene blir litt mer befolkede og vi får balsamert skrottene med solblokk, går turen til Ipanema beach for en avkjølende svømmetur.
Håper alt går bra med snømåkinga der hjemme!!
Ellers et par bemerkninger:
- pris er ofte proporsjonalt med standard, men ikke nødvendigvis med stemning og miljø
- sola står usedvanlig fort opp når man er like i nærheten av ekvator
- man kan prute MYE mer enn man tror;
- ved 25º nattemperatur nært havet, er luftfuktigheten HØY!
Snakkes!
Bare dagen gryr seg ferdig, gatene blir litt mer befolkede og vi får balsamert skrottene med solblokk, går turen til Ipanema beach for en avkjølende svømmetur.
Håper alt går bra med snømåkinga der hjemme!!
Ellers et par bemerkninger:
- pris er ofte proporsjonalt med standard, men ikke nødvendigvis med stemning og miljø
- sola står usedvanlig fort opp når man er like i nærheten av ekvator
- man kan prute MYE mer enn man tror;
- ved 25º nattemperatur nært havet, er luftfuktigheten HØY!
Snakkes!
fredag 6. februar 2009
Den spede begynnelse
Jeg starter herved opp min reiseblogg for de kommende 5 måneder med Amerika-utforsking! Take off er tirsdag 10. februar kl 06.30, ankomst Rio de Janeiro til hostellet ca. kl 20.00 lokal tid. Det ligger forresten et steinkast fra både Ipanema og Copacabana og kosta en slikk og ingenting. Lett!
Kort fortalt er reiseruta videre: Brasil (rundt omkring fram til karnevalet begynner), Rio (igjen), Iguazu-fossen, Buenos Aires (Argentina), Cordoba (Argentina), Sør-Bolivia med saltørken, La Paz (Bolivia), Titicacasjøen, Cuzco (Peru), Macchu Picchu (Peru), Fly til San Jose (Costa Rica), Mellomamerika (generell loffing), Yucatanhalvøyas karibiske strender (Mexico), Cuba, San Francisco -> Road trip -> New York. Hjem.
Fortsettelsen følger etter inntak av første dose brasiliansk sol B)
Kort fortalt er reiseruta videre: Brasil (rundt omkring fram til karnevalet begynner), Rio (igjen), Iguazu-fossen, Buenos Aires (Argentina), Cordoba (Argentina), Sør-Bolivia med saltørken, La Paz (Bolivia), Titicacasjøen, Cuzco (Peru), Macchu Picchu (Peru), Fly til San Jose (Costa Rica), Mellomamerika (generell loffing), Yucatanhalvøyas karibiske strender (Mexico), Cuba, San Francisco -> Road trip -> New York. Hjem.
Fortsettelsen følger etter inntak av første dose brasiliansk sol B)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
